1. Gått på kino alene.
2. Drukket deg full alene.
3. Hatt sex med mer enn en person samtidig (kan jo være mamma leser dette)
4. Kræsjet en bil.
5. Hatt en kjæreste i mer enn to år.
6. Pusset opp en leilighet.
7. Betalt tv-lisens (ble vanskelig å snike seg unna da kontrolløren ringte på akkurat da kjenningsmelodien til hotell cæsar ljomet i bakgrunnen)
8. Fridd eller blitt fridd til.
9. Tatt en hiv-test.
10. Reist til utlandet på under en dags varsel ( Sverige er jo utlandet, sant?)
11. Skaffet deg en piercing.
12. Blitt arrestert.
13. Hatt minst èn one-night stand.
14. Sunget karaoke på offentlig sted.
15. Lært deg førstehjelp.
16. Lært å stryke en skjorte (men kjøper heller strykefritt)
17. Laget en festmiddag for mer enn 10 personer (er en katastrofe på kjøkkenet)
18. Laget en romantisk middag for to (se punkt 17)
19. Holdt en tale for mer enn 30 personer.
20. Kjøpt din egen dobbeltseng (har en sånn ja, men ikke kjøpt den selv)
21. Gitt penger til et veldedig formål.
22. Gått på bar med foreldrene dine.
23. Vært forlover i noens bryllup.
24. Hoppet i fallskjerm.
25. Dratt på ferie alene (nja, hvis hyttetur med bikkja teller, så…)
26. Vært på homsebar.
27. Melket en ekte ku.
28. Kjørt snowboard (satt vel mer på rumpa ned bakken, men kjørte minst et par meter i hvert fall)
29. Latt småsøsken slå deg i et spill (sorry Roy, for de gangene du trodde du var god i Nintendo)
30. Skaffet deg et kredittkort (og kvittet meg med det også)
31. Vært hjemme en hel uke i strekk uten at du har vært syk.
32. Svømt med delfiner.
33. Klatret i et fjell (Et lite fjell, men et fjell endog.)
34. Vært inne i en pyramide.
35. Holdt en tarantella (uuæh, aldri mer jobbe på dyrebutikk!)
36. Hugget ned et tre (en bitteliten bjørk på hytta da jeg var 10-12)
37. Hoppet i strikk (sammen med mamma`n min faktisk)
38. Besøkt Paris.
39. Gått på et stort sportsarrangement (RBK-Real Madrid teller vel som det?)
40. Dyrket og spist egne grønnsaker eller urter (klart, karve i melkekartonger på barneskolen)
41. Tatt på et isfjell.
42. Skiftet bleier på en baby (med 3 småsøsken var ikke det til å unngå)
43. Blitt full på champagne.
44. Hatt matkrig (bake-kake krig ja… og mel blir faktisk som lim når du prøver å vaske det ut av håret)
45. Invitert en vilt fremmed med på date.
46. Kopiert rumpa di på en kopimaskin.
47. Holdt et lam.
48. Kjørt berg- og dalbane.
49. Scoret mål.
50. Løpt en maraton.
51. Følt deg 100% lykkelig (hver sommerferie på hytta med mormor og morfar)
52. Skaffet deg en tatovering.
53. Tatt vare på en drita person (skal ikke nevne navn, dere vet hvem dere er)
54. Sett ville hvaler (er ikke niser i hval-familien da?)
55. Stjålet et gateskilt.
56. Gått midnattstur på stranden (både i syden og på hytta)
57. Besøkt London (anbefales)
58. Hatt kjærlighetssorg i over en uke.
59. Holdt sengen i en hel dag uten å være syk.
60. Dykket.
61. Kysset i regnet.
62. Lekt i gjørmen (gjørme-fotball)
63. Vært på drive-in kino.
64. Prøvd rafting.
65. Spilt Playstation i mer enn 5 timer i strekk (kun avbrutt av tissepauser)
66. Vært med i en film (mhm, spilte inn en moderne Bukkene Bruse på skolen, kalt Søstrene Suse. Heh)
67. Gått uinvitert på fest.
68. Hatt sex på jobben (på hans jobb ja, ikke min. Hørte du det, Chris?)
69. Bakt kake fra bunnen av.
70. Vært med på paintball (og vært full av blåmerker etterpå)
71. Fått blomster helt uten grunn.
72. Onanert på offentlig sted.
73. Strikket en sokk (ja, men det ble med den ene..Hehe)
74. Opptrådt på en scene (var rotte i dramatiseringen av “på låven sitter nissen” på skolen)
75. Spist blekksprut (flere dager på rad i syden, helt til mamma fortalte meg hva det var jeg spiste)
76. Hatt sex med noen fra et annet land.
77. Kjøpt egen leilighet/eget hus.
78. Hatt et kjæledyr (undulater, mus, ørkenrotte, hamster, kanin, ilder, fisker, hund og har nå katt)
79. Hatt ferie på et cruiseskip.
80. Lært et annet språk (engelsk, så klart. Og lærte tysk på skolen, men nå ville jeg ikke husket det om det så hadde stått om livet)
81. Sittet i en park og grillet og drukket vin (nære nok- drakk pils i stedet)
82. Danset naken hjemme i stua (klart, sikkert hver dag frem til jeg fylte 5 i hvert fall)
83. Farget håret.
84. Levd uten mobilen i en hel mnd (18-20 år uten mobil. Men etter at den første ble kjøpt er rekorden 2 uker tror jeg)
85. Sett Kongen i det virkelige liv.
86. Vært jordbærplukker (hvis en dag med selvplukk teller, så….)
87. Styrt et fly (nei, sjelden noen går fra et fly med nøklene i på Værnes)
88. Sydd noen sting på kroppen.
89. Knust noens hjerte (ikke som jeg vet om i hvert fall)
90. Fått sparken fra jobben.
91. Vunnet penger (yeay, 35,- kr på vikinglotto)
92. Brukket et ben i kroppen.
93. Vært på jakt (kommer heller ikke til å skje)
94. Kjørt motorsykkel (vanskelig å unngå med en pappa som drev med motorcross)
95. Ridd på en hest (og holdt på å pisse på meg! Stoooore dyr, fine på avstand)
96. Sanket blåskjell (nei, men vært med å sanke kamskjell)
97. Skutt med luftgevær (og traff den lille blinken i midten på arket)
98. Ligget i narkose.
99. Hatt sex på et tog.
100. Sovet deg gjennom en hel flytur (sovet meg både til Hellas, Spania og London)
101. Vært våken i over 24 timer (rekorden er 73-74 timer)
102. Spist snegler (enda et punkt som ikke kommer til å skje)
103. Spist sushi (smakt sushi er vel en bedre beskrivelse)
104. Blitt avbildet i en avis.
105. Stått på vannski (leeenge- av ren og skjær frykt for å ramle)
106. Tatt på en kakerlakk (hyggelige barndomsminner)
107. Spist stekte grønne tomater.
108. Lakket en bil (er ikke de ferdiglakket fra fabrikken da?)
109. Snekret ditt eget møbel (nja, møbel og møbel- snekret et kaninbur)
110. Leid sykkel i Amsterdam (har vært der, men syklet ikke)
111. Blitt dumpet over telefonen.
112. Flådd en høne (håper jeg aldri behøver å gjøre det)
113. Bedt om unnskyldning- og ment det.
114. Vært i slåsskamp for å forsvare noen (forsvart meg selv et par ganger)
115. Hatt sex i et fly (ikke som jeg vet om- se punkt 100. ZzzZzz)

I mangel på noe bedre å skrive om falt jeg for fristelsen til å hive meg på liste-trenden som har gått her i dag. Min liste er litt annerledes enn de andre listene, men poenget er det samme. De med uthevet skrift er selvopplevd, de andre skal prøves ut en eller annen gang (kanskje bortsett fra å gå på jakt, flå en høne og spise snegler.. Uuæhsj)

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er ikke overtroisk, og har i grunnen aldri vært det. (Bortsett fra at fredag den 13. er en ulykkesdag da, for det ER den- for min del.) Men spøkelser, vetter og troll? Nix, det har jeg ikke hatt noe forhold til, annet enn fra bøker og skrekkfilmer.

Men i det siste har jeg begynt å lure litt på dette. “I det siste” som i “etter at vi kjøpte dette huset”.

De første årene vi bodde her la jeg ikke merke til noe spesielt. Det var et hus, med tak og fire vegger, som alle andre hus. Men etter at vi ommøblerte stua, og fikk utsyn mot trappa opp til 2. etg. fra sofaen har det skjedd noe. Jeg vet ikke helt hva det er, men noe går oppover trappen, hver kveld til samme tid. Først i 22.30-tiden, og igjen i 4-tiden på natta.

Til å begynne med når jeg la merke til dette slo jeg det bort som innbildning og synsbedrag. Men så begynte jeg å følge med mannen min de få kveldene han var hjemme på disse tidspunktene. Han sitter og ser på tv, men da dette “noe” dukker opp i trappen snur han seg og kikker.

Også katten reagerer på dette. Han kan ligge i sofaen og sove, men på gitte tidspunkt spretter han ned på gulvet, setter seg og ser oppover trappen i noen sekunder, før han igjen kommer og legger seg i sofaen.

Nå har jeg blitt så vant til det, at jeg knapt legger merke til det lenger. Men det blir en del morsomme episoder når vi har gjester.

Rett før jul her hadde jeg en venninne fra Bergen på besøk en helg. Fredagskvelden tilbragte vi hjemme med god mat og en film. Midt i filmen spretter hun opp i sofaen og nistirrer mot trappen. “Faen, som eg kvapp”, sa hun. “Eg visste ikkje at gubben din var heime”. Da jeg sa at han ikke var hjemme mente hun at det måtte ha vært katten som gikk opp. Jeg unnlot å fortelle at katten var ute på damejakt. På lørdag gjentok det seg. Vi satt her med et par pils og koste oss før vi skulle på byen. Igjen gikk det i trappen, og hun hoppet himmelhøyt i sofaen. Hun påsto hardnakket at hun skulle sove på sofaen den natta, for ikke faen om hun gikk opp trappa for å legge seg. Heldigvis ble dette glemt i løpet av byturen, og hun sov godt på gjesterommet allikevel.

Også broren min har vært her et par ganger, i fylla vel og merke, da det er kortere å dra hit enn hjem etter en fuktig kveld på byen. Han sitter i sofaen med en halvsvidd grandis, og mumler for seg selv at det er på tide å ta kveld når skyggen i trappen kommer vandrende. Han slår det vekk som fylleprat når temaet kommer på banen dagen derpå.

Men nå i helga toppet det seg. Da hadde vi gjester her som faktisk dro hjem midt i middagen. Vi andre skjønte ingenting da kona plutselig spratt opp fra middagsbordet og forkynte høylydt at hun skulle hjem, samtidig som hun sto å dro i genseren til gubben sin. Hun hadde ikke engang tid til å knytte skolissene på vei ut døra her, og jeg måtte bli med langt nedover gata her før hun var villig til å stoppe å prate. Aldri i verden om hun skulle tilbake til dette spøkelseshuset, så neste gang ble middagen hos dem! Ja, ja- jeg sparer meg en oppvask da i hvert fall.

Resten av vennegjengen ble heldigvis værende, og lo godt da jeg kom inn og fortalte hvorfor de fikk det så travelt med å gå. Nei, de hadde såvisst ikke sett noe, så det måtte være bare hysterisk innbildning fra hennes side.

Utover kvelden ble vi sittende å prate over et slag med kort. Praten gikk etterhvert over til spøkelser og overtro, noe de fleste var enige om var litt spennende, men allikevel bare fri fantasi. Tiden gikk fort, og det begynte å nærme seg morgen før vi bestemte oss for å bryte opp. Han som lo høyest av spøkelseshistorien tidligere på kvelden måtte bare låne toalettet før han tok fatt på hjemturen. På vei ned igjen ser vi andre at han går til side i trappen, som for å slippe noen forbi seg. Han sa ikke et ord, men han fikk det alvorlig travelt med å få på seg klærne og komme seg ut herfra.

Jeg aner ikke hva dette er for noe, men at det finnes en naturlig forklaring på det er jeg overbevist om. For jeg er jo ikke overtroisk, må vite )

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bibelsitater begynner å bli et utdebattert tema for de fleste. Men allikevel dukker de opp, ut av det blå, med vinden. Helt tatt ut av sammenheng, helt uten mening.

Jeg tror ikke jeg er den eneste som har problemer med å tolke disse sitatene som ofte dukker opp i kommentarfeltene rundt om på bloggen, da de som oftest har null tilknytning til innlegget overhodet.

Hva er det som gjør at vinden føler seg forpliktet til å blåse oss fulle med pjatt? Er det kun for å provosere, for å skape debatt?

Leker vinden med oss? Lurer oss til å tro at den er noe den ikke er? Det begynner å virke sånn etterhvert. For ærlig talt- ingen kan være så fri for egne meninger?

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Aah, fridag. Ingen jobb, ingen forpliktelser. Eneste jeg hadde på timeplanen i dag var å rusle ned på Narvesen og levere mannen min sine ukentlige Odds-kuponger.

Odds på ham, flaxlodd på meg. Hver eneste uke.

Jeg lot en gammel dame gå foran meg i køen, da jeg visste at tippeinnleveringa mi kom til å ta litt tid. Og hva gjør gamla da? Jo, hun kjøper et flaxlodd. Hun mumler et eller annet om at hun aldri vinner på disse loddene, men det er jo så spennende å prøve, mens hun skraper loddet.

Jeg smiler litt for meg selv mens jeg ser på den søte, gamle damen mens hun dirrer av spenning der hun står med loddet sitt.

Skal love deg at smilet mitt blir en smule stivt da hun høyt proklamerer at hun har skrapt frem tre 100 000,- på loddet. Damen bak disken må dobbeltsjekke for henne, jeg må frem og se om det faktisk er sant.

Og visst faen har gamla vunnet 100 000,-!!

Jeg vil ikke engang TENKE på at det loddet ville vært mitt om jeg ikke hadde sluppet henne foran meg i køen!

Snakk om at snillheten min hoppet opp og bet meg i ræva!

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Man opplever de merkeligste ting når man jobber i et serviceyrke. Mine arbeidsdager begynte for alvor for ganske nøyaktig 10 år siden, på en sliten Esso-stasjon, og det er derfra denne historien stammer.

Jeg hadde vel jobbet der et års tid, og var blitt godt vant med både sure, vanskelige og helt forskrudde kunder. Disse tilfellene løste jeg enkelt ved å lukke ørene, smile og se blid ut- konstant. Skal man begynne å høre på alt det folk surmuler for vil man til slutt bli gal. (Jada, fru Fjompen- det er horribelt hva man må betale for tørkerull nå til dags. Ja, selvfølgelig burde bensinen vært myyye billigere, herr Fjompen. Jeg skal sette ned prisen jeg, KUN for deg..)

Som sagt, smil og se fornøyd ut, uansett. Det kom jeg langt med. Helt til en søndag ettermiddag. Jeg var alene på jobb, da denne tiden som regel brukte å være rolig. Men av en eller annen årsak var det smekkfullt med folk i butikken. Køen strakk seg fra kassen, rundt reolene og ut døren. Ute ved bensinpumpene sto biler i kø for å fylle bensin. Og bak kassen sto jeg, rødsprengt og stresset, med pølseklypa i ene hånda og telefonrøret (for å ringe etter hjelp) i andre hånda, samtidig som jeg prøvde å få unna køen på en så effektiv måte som mulig.

Plutselig hørte jeg et hyl nede ved døra; “ANNA, ANNA… IKKE BETAL, IKKE BETAL.. JEG HAR FÅTT WIENERPØLSER PÅ TANKEN!!”

Det ble bom stille i butikken, og alle snudde seg for å se hva dette var for en fremtoning. Midt i folkemengden kom det en liten kar, svetten rant nedover den blanke issen hans der han presset seg frem imellom køen. Han dro med seg det som tydeligvis var kona, altså Anna, ut av køen og kom helt opp i disken.. Ja, nesten over disken faktisk. Han hyttet med knyttneven og lurte på hva i helvete vi tenkte på som fylte pumpene med wienerpølser.

Jeg ble bare stående å glane på fyren, før jeg endelig fikk trekt haka langt nok opp fra brystet til å komme med et meget intelligent: “HÆ?”

Det hjalp jo ikke det spøtt, så klart. Fyren var helt i harnisk og sto og hoppet mens han kvekket utav seg at han hadde fått wienerpølser for 50,- kr. på bensintanken sin. Nok engang etterfulgt av mitt intelligente: “HÆ?”

Ja, jeg måtte bare ikke innbilde meg at han kom til å betale for det der. Det kom til å koste ham flerfoldige tusenlapper å rette opp den feilen, og regningen, ja, den kom han til å sende til stasjonen.

Jeg: “Jaha, ehm.. Jeg kan forsikre deg om at det ikke finnes så mye som en eneste wienerpølse, hverken på pumpene der ute, eller på tanken din. Så du kan trygt gå ut og fylle ferdig.”

Han: “Nei, aldri i livet. Jeg SÅ da vel hva som sto på pumpen, tenk! Det sto “Wienerpølse kr. 10,-” Så ikke kom her og fortell meg at det ikke er pølser på pumpen der ute nei.”

Jeg: “Selvfølgelig er det ikke pølser på pumpen der ute.”

Han: “Neivel, da kanskje du kan være så vennlig å fortelle meg hvorfor det står det på den der pistolen man holder i når man fyller du da?”

Jeg: “Vel, det er jo sånn at det er laget plass på dem da, for å sette inn reklame for forskjellige produkter. Og denne uken har vi tilbud på wienerpølser, så derfor står det det.”

Han: “Jaha ja.. Og det mener du jeg skal tro på?”

Jeg: “Eh.. Ja.”

Han snur seg deretter mot kona og hvisker et eller annet i øret hennes før han snur på hælen, presser seg på nytt gjennom køen, og marsjerer ut. Kona hans, Anna, trekker på skuldrene, ser på meg med et unnskyldende blikk, legger igjen en femtilapp på disken og tusler etter sinnataggen. Han smeller igjen bildøren, ruser utålmodig med motoren mens han venter på henne, og når hun setter seg inn rekker hun knapt lukke døren før han spøler ut av plassen i fullt sinne.

Inne i butikken står jeg igjen, sammen med 30 kunder, og bare glaner ut mot plassen hvor bilen sto for et øyeblikk siden. Jeg sverger, det er ikke den minste lyd å høre fra noen av oss. Først da lukten av svidd gummi når inn i butikken begynner noen nederst i køen å fnise. Det brer seg raskt blant de andre, og snart står vi der alle sammen og gapskratter.

Ja, det er det jeg sier: Det er mange rare dyr i Arken..

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg liker ikke katter, og har aldri likt katter. Det er grønnøyde rovdyr med mord i blikket. Allikevel har jeg da gått til anskaffelse av en skikkelig rampete utgave av arten “katt”. Forsåvidt den eneste katten jeg ikke tror kommer til å løsne huden fra kroppen min i et anfall av urinstinkt.

Han er blitt 3 år gammel, og er en livlig kar som er umulig å holde inne om nettene. Sloss gjør han alltid, og når jeg kommer hjem fra nattevakt på morgenkvisten sitter han på trappa i temmelig forkommen forfatning og venter på meg. Men han gir seg aldri- ut skal han, hver natt.

En morgen her i forrige uke kom han hinkende på tre ben, den ene frempoten var tydelig skadet. Det ble selvfølgelig ekstra forpleining i matveien, noen ekstra melkeskvetter og i tillegg ble han løftet opp og ned av sofaen. I det hele tatt, et komfortabelt katteliv.

Det gikk noen dager, men ingen tegn til bedring kom, heller ingen tegn til synlig skade. Omsorgsfull matmor som jeg er var jeg selvfølgelig inne på tanken å plage en eller annen veterinær ned fra påskefjellet for å finne ut hva dette kunne være. Men mannen min stoppet meg fra det, og mente det ikke var så ille at vi ikke kunne avvente det til over påske. Katten var jo ikke verre enn at han fremdeles var umulig å holde inne om nettene.

Jeg slo meg sånn noenlunde til ro med det, men jeg var jo litt engstelig for hva som ville skje om han skulle komme i kamp med andre katter, eller om han skulle møte på reven nedi lia her. Ville han da klare seg på tre ben?

Men i dag tidlig, da jeg kikket ut kjøkkenvinduet, fikk jeg se ham komme løpende så lettbent bortover veien, og jeg var glad for at han endelig var blitt bra i foten. Jeg gikk mot døra for å slippe ham inn.

Stor var min forbauselse da han la om til å hinke på tre ben igjen da han fikk øye på meg. Han så på meg med store øyne, og haltet inn i kjøkkenet hvor han satte seg til å mjaue ynkelig foran kjøleskapet med den ene foten løftet opp, for å fortelle meg at det fremdeles var synd på ham.

Nei, dum er han ikke. Men han er sleip, den luringen…

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stjernetegn…

…og jeg skal fortelle deg hvordan det står til på kjærlighetsfronten i påska. Slenger også på noen gode råd om hva du bør og hva du ikke bør gjøre

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Se for deg en stor dagligvarebutikk. Den er en stor firkant full av dagligvarer. Du kommer inn nederst til venstre.

Du spaserer forbi shampoo, balsam, tannkrem, dusjsåpe.

Du kommer til melk og brød, plukker med litt pålegg litt lenger opp.

Så kommer frukt og grønt. Du skal ha noen epler og et par bananer.

Du er kommet til øverste, høyre hjørne i butikken, og begynner å gå nedover igjen, på motsatt side av hvor du kom inn.

Der finner du kattematen du må ha.

Så, plutselig kommer du på at du må jo ha tannkrem også!

Dermed snur du handlevogna, tar hele familien på slep, og beveger deg i samme retningen som du kom. Altså MOT strømmen!

Det er ikke mye som irriterer meg her i verden, men folk på handletur som går MOT alle andre er noe av det verste jeg vet!

Jada, jeg har full forståelse for at du kan glemme å plukke med noe av det du MÅ ha. Men i helvete- må du dra med deg vogna, familien, skrikerungene som ikke bare løper MOT strømmen, men også på kryss og tvers GJENNOM strømmen?

Kan du ikke heller snike deg usett gjennom strømmen og hente det du må ha, uten å irritere alle andre med å skyve dem langt ut i snophylla, eller kattemathylla for den del?

Skjønner du ikke at det er du som er på vei i feil retning når absolutt alle andre som befinner seg i butikken kommer MOT deg?

Og som ikke det er nok- når du har fått tak i den jævla tannkremen du glemte, da kan du jo ikke følge strømmen på nytt. Neida, du har jo plukket det du skal ha der oppe, så nå inntar vi handling på TVERS av alle andre.

Aaaargh, du irriterer meg så grenseløst! Skjønner du ikke at de fleste butikker er bygd opp for at du skal gå en runde rundt og ta med det du trenger på veien?

Og OM du skulle være så uheldig å glemme noe, så sett igjen handlevogna og snik deg uforstyrrende forbi!

Deretter sniker du deg tilbake til vogna og fortsetter på runden der du slapp.

På den måten vil du faktisk finne kassen også, uten å måtte svirre rundt som en nyutsluppet kalv i vårløsninga.

Jepp, Lisa har vært på årets påskehandel i dag. Og det var det ca.1000 andre som også var. Blæh, hater kø og masse folk.

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Rundt kl. 23 ruslet jeg inn på jobb, klar for nok en nattevakt. Smiler pent og sier “hei” til kveldsvakta som sender et entusiastisk smil tilbake. (Selvfølgelig, han kan jo snart gå hjem.) Går inn i garderoben for å skifte om, tar et kjapt overblikk, låser opp skapet… Heey, vent litt! Hva var det der borte på benken?

Et blad, og ikke hvilket som helst ukeblad. Neida, det er et blad kalt 60+. På forsiden er det en bestemor på 90 kg.+ + som bretter seg ut i sin gjennomsiktige neglisjè. Og når jeg sier “bretter seg ut”, så er det bokstavelig talt “bretter seg ut”. Løfter litt på den ene magevalken, og viser stolt frem noen små grå hår (eller er det spindelvev?)

Jeg rister litt på hodet, ler litt for meg selv, men jeg kan ikke annet enn å lene meg lenger frem for å sjekke noen av overskriftene. “Bestemor er våt og villig”, står det under et lite bilde av en gråhåret dame med permanent. Litt lenger ned er det “Annie (62)”, som forresten liker yngre menn, som står på alle fire med baken i været. For ikke å glemme Esther, også en dame med permanent, men denne gangen i fargen blå/lilla. Hun vil utforske jentesex, og sitter klar med en ganske så voksen dings i gummi.

OK, that`s enough for me. Hva hun skal med den gummitingen vil jeg helst ikke tenke på, i frykt for å ha bildet fryst fast på netthinna i all fremtid.

Jeg skifter raskt om, kjenner at latteren bobler i meg, men tar meg sammen og går ut til kveldsvakta. Med verdens mest uskyldige dådyrblikk spør jeg om han har hatt mye å gjøre. Neida, det har vært ganske så rolig, så kvelden har vært litt lang. Likegyldig, og fremdeles like uskyldig så klart, spør jeg om han ikke har tatt med seg noe lesestoff. Han vet jo hvor lange disse kveldsvaktene kan være.

Han blunker febrilsk, surrer så ille med kulepenna at den flyr utav hendene hans som et prosjektil, han skifter farge fra laken til tomat, og tilbake til laken igjen. Jeg kan skimte et par svetteperler bane seg vei ned imellom øynene og ned langs nesen, jeg hører han mumle noe som kan minne om “faenfaenfaen” før han til slutt fyker ut av rommet i vill fart, og jeg hører døra til garderoben smeller igjen etter ham. Han kommer ut igjen like fort som han forsvant inn, denne gangen med regla “helvetehelvetehelvete” mellom sammenbitte tenner.

Jeg står der som et uskyldig lite barn som nettopp er tatt på fersken med skitne never nedi kakeboksen, og bare ser på ham med latterfulle øyne. Han ser på meg med mord i blikket og sier:

“Du! Du! Selvfølgelig måtte det være deg, av alle mennesker så måtte det være deg som avslørte meg. Åh, du kommer til å mobbe vettet av meg fremover. Nei, nei, nei..”

Jeg lover ham dyrt og hellig, med ti kniver i hjertet og fjorten fingre i rumpa at jeg aldri skal si et ord til en levende sjel om hans lille lidenskap. “Nei, jeg vet da vel at du holder kjeft om det, det er ikke det..” sier han. “Men du kommer til å mobbe meg, åh, som du kommer til å mobbe meg.”

Med ett føler jeg meg litt fornærmet der jeg står. Jeg har aldri vært, og jeg kommer aldri til å bli en mobber. Og det sier jeg til ham. “Nei, jeg vet det, Lisa” sier han. “Det er bare det at man kan se på deg at du vet noe, du får det blikket ditt.”

Blikket mitt? Hvilket blikk? Visste ikke engang at jeg hadde et blikk jeg.

“Åh, du vet det blikket. Det blikket du har akkurat nå. Du kikker på meg med de store, blå øynene dine, samtidig som du har et bittelite, skjelmskt smil i munnviken. Man bare ser det på deg at du er full av faen. Og det nytter filla meg ikke å være sint på deg heller, for du blir så forbasket søt når du gjør det der. Slutt med det!”

Jeg bryter ut i latter, klarer ikke holde meg lenger. Han ser så komisk ut der han står i all sin frustrasjon, med armer og bein som en liten sprellemann. Han begynner å le han også, og må innrømme at det hele var litt komisk. Han begynner å forklare at det bladet ikke egentlig var hans, det skulle være en køddegave til en kompis. “Mhm, klart det,” sier jeg, før han igjen hyler ut at der er blikket mitt igjen. Blikket fullt av faen. Blikket som gjør meg så søt.

Han snur på hælen og marsjerer ut mot garderoben igjen. Han snur seg mot meg og gjør en bevegelse med den midterste fingeren på høyre hånd, men jeg kan se humoren glitre i øynene hans. Jeg geiper tilbake, og bare gliser mot ham. Vi vet begge to, at når han kommer ut igjen så kommer denne saken aldri mer til å bli nevnt, hverken av han eller meg.

Men hva blikket mitt gjør, det har jeg ingen styring på… ;o)

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Og ikke en hvilken som helst hobby heller. Ikke flere timer om dagen foran tv`n for å se viktige og mindre viktige fotballkamper. Ikke fisketurer i skog og mark som ofte inkluderer mer pils enn fisk. Ikke sikle etter fancy biler og medfølgende bildeler.

Neida, hans fascinasjon ligger i telefonsvarere! Jepp, helt vanlige, hverdagslige telefonsvarere. Ikke denne maskinen i seg selv, men alle morsomme beskjeder han kan legge inn på dette vidunderet av teknologi. Jo flere teite beskjeder han får presset inn på en uke, jo bedre er det. Til stor frustrasjon for alle som prøver å få tak i oss så klart.

Jeg har ikke tall på hvor mange forskjellige beskjeder han har hatt inne på den maskinen, noen litt morsomme, andre bare dumme:

“Hei. Vår telefonsvarer er for tiden ødelagt, så det er kjøleskapet du nå prater med. Vennligst snakk veeeldig sakte, så skal jeg henge opp en beskjed på meg selv, med en av disse magnetene du vet…”

“Du har nå kommet til nummeret du nettopp ringte. Gratulerer!”

“Hei. Du er nå kommet dit du vet. Vi er ikke der du trodde vi var. Du vet hva du skal gjøre etter det du vet.”

“Hallo? Hallo? Hallo?”

“Min kone og jeg er opptatt nå, men legg igjen beskjed så ringer vi deg opp når vi er ferdige på soverommet. Ja, tror du ikke hun må ha hjelp til å skifte på senga da!? Hva trodde du vi gjorde da?”

“Hva er tid? Hva er bortreist? Hva er det å være ute? Hva er et individ? Hva er en pipetone? Hva er en telefonsvarer? Vet du svarene, følger handlingen av seg selv. Lykke til”

“Hei, jeg kan desverre ikke ta telefonen nå siden jeg er i kjelleren og sjekker satsen. Når alt er brent ferdig, kan vi jo ta en dram. Hvis du er fra politiet, vær vennlig å se bort fra denne beskjeden. Ta naboen i stedet. Han driver virkelig stort.”

“Hvordan i all verden spiller man inn beskjeder på denne tingesten. Jeg forstår faen ikke et dugg. Hallo!! Testing, testing… 1 2 3. Hva skjer dersom jeg trykker her…. WOW!!”

Alle disse er selvfølgelig svært irriterende for alle som forsøker å nå oss, og da spesielt for min 85 år gamle farmor som ennå ikke har skjønt hva en telefonsvarer egentlig er. Vi har omtrent like mange beskjeder etter pipetonen fra henne som vi har forskjellige beskjeder før pipetonen:

“Kjøleskapet? Du kan da ikke svare telefonen sånn, unge mann! Du skal presentere deg med navn når du tar telefonen… Hallo? Hallo? Hrmf, ungdommen nå til dags.”

“Nei, hva er det du sier? Sats i kjelleren? Det bør ikke være brennevin. Hører du? Hallo? Unge mann! Hallo? Hrmmf…”

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende