Man opplever de merkeligste ting når man jobber i et serviceyrke. Mine arbeidsdager begynte for alvor for ganske nøyaktig 10 år siden, på en sliten Esso-stasjon, og det er derfra denne historien stammer.

Jeg hadde vel jobbet der et års tid, og var blitt godt vant med både sure, vanskelige og helt forskrudde kunder. Disse tilfellene løste jeg enkelt ved å lukke ørene, smile og se blid ut- konstant. Skal man begynne å høre på alt det folk surmuler for vil man til slutt bli gal. (Jada, fru Fjompen- det er horribelt hva man må betale for tørkerull nå til dags. Ja, selvfølgelig burde bensinen vært myyye billigere, herr Fjompen. Jeg skal sette ned prisen jeg, KUN for deg..)

Som sagt, smil og se fornøyd ut, uansett. Det kom jeg langt med. Helt til en søndag ettermiddag. Jeg var alene på jobb, da denne tiden som regel brukte å være rolig. Men av en eller annen årsak var det smekkfullt med folk i butikken. Køen strakk seg fra kassen, rundt reolene og ut døren. Ute ved bensinpumpene sto biler i kø for å fylle bensin. Og bak kassen sto jeg, rødsprengt og stresset, med pølseklypa i ene hånda og telefonrøret (for å ringe etter hjelp) i andre hånda, samtidig som jeg prøvde å få unna køen på en så effektiv måte som mulig.

Plutselig hørte jeg et hyl nede ved døra; “ANNA, ANNA… IKKE BETAL, IKKE BETAL.. JEG HAR FÅTT WIENERPØLSER PÅ TANKEN!!”

Det ble bom stille i butikken, og alle snudde seg for å se hva dette var for en fremtoning. Midt i folkemengden kom det en liten kar, svetten rant nedover den blanke issen hans der han presset seg frem imellom køen. Han dro med seg det som tydeligvis var kona, altså Anna, ut av køen og kom helt opp i disken.. Ja, nesten over disken faktisk. Han hyttet med knyttneven og lurte på hva i helvete vi tenkte på som fylte pumpene med wienerpølser.

Jeg ble bare stående å glane på fyren, før jeg endelig fikk trekt haka langt nok opp fra brystet til å komme med et meget intelligent: “HÆ?”

Det hjalp jo ikke det spøtt, så klart. Fyren var helt i harnisk og sto og hoppet mens han kvekket utav seg at han hadde fått wienerpølser for 50,- kr. på bensintanken sin. Nok engang etterfulgt av mitt intelligente: “HÆ?”

Ja, jeg måtte bare ikke innbilde meg at han kom til å betale for det der. Det kom til å koste ham flerfoldige tusenlapper å rette opp den feilen, og regningen, ja, den kom han til å sende til stasjonen.

Jeg: “Jaha, ehm.. Jeg kan forsikre deg om at det ikke finnes så mye som en eneste wienerpølse, hverken på pumpene der ute, eller på tanken din. Så du kan trygt gå ut og fylle ferdig.”

Han: “Nei, aldri i livet. Jeg SÅ da vel hva som sto på pumpen, tenk! Det sto “Wienerpølse kr. 10,-” Så ikke kom her og fortell meg at det ikke er pølser på pumpen der ute nei.”

Jeg: “Selvfølgelig er det ikke pølser på pumpen der ute.”

Han: “Neivel, da kanskje du kan være så vennlig å fortelle meg hvorfor det står det på den der pistolen man holder i når man fyller du da?”

Jeg: “Vel, det er jo sånn at det er laget plass på dem da, for å sette inn reklame for forskjellige produkter. Og denne uken har vi tilbud på wienerpølser, så derfor står det det.”

Han: “Jaha ja.. Og det mener du jeg skal tro på?”

Jeg: “Eh.. Ja.”

Han snur seg deretter mot kona og hvisker et eller annet i øret hennes før han snur på hælen, presser seg på nytt gjennom køen, og marsjerer ut. Kona hans, Anna, trekker på skuldrene, ser på meg med et unnskyldende blikk, legger igjen en femtilapp på disken og tusler etter sinnataggen. Han smeller igjen bildøren, ruser utålmodig med motoren mens han venter på henne, og når hun setter seg inn rekker hun knapt lukke døren før han spøler ut av plassen i fullt sinne.

Inne i butikken står jeg igjen, sammen med 30 kunder, og bare glaner ut mot plassen hvor bilen sto for et øyeblikk siden. Jeg sverger, det er ikke den minste lyd å høre fra noen av oss. Først da lukten av svidd gummi når inn i butikken begynner noen nederst i køen å fnise. Det brer seg raskt blant de andre, og snart står vi der alle sammen og gapskratter.

Ja, det er det jeg sier: Det er mange rare dyr i Arken..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende