Er det noe de som kjenner meg vet, så er det:

1. Jeg liker ikke naboen min.
2. Jeg virker ikke uten nok søvn.

Og selvfølgelig er det sånn at punkt 1 gjerne er grunnen til at punkt 2 dukker opp nesten hver eneste dag. Naboen lever i den oppfatningen at alt etter klokka 06.00 og før klokka 23.30 regnes som dagtid. Og dagtid er den tiden på døgnet der han kan gjøre alt som bråker. Slamrer. Smeller. Banker. Hamrer. Dunker. Og alt som kan lages lyd av. Helst hele tiden. Stort sett begynner han ikke hamringa før i 08.30-tiden. Og holder det gående frem til klokka 23.30. Hver eneste dag! På tredje året nå! Og når man, som meg, jobber så godt som hver natt fra 23.00 til 07.00 så sier det seg selv at det ikke blir igjen all verden med timer til søvn. Faktisk ingen. Men man kan jo ikke klage. For det er jo tross alt dagtid!  Det fikk jeg rimelig klar beskjed om den ène gangen jeg gikk over og lurte på om han skulle holde på hele dagen. For i så fall måtte jeg finne meg et annet sted å sove. Jeg gikk på tredje døgnet uten søvn. Og holdt på å gå på veggen av ren utmattelse. Naboen kunne ikke brydd seg mindre og ga meg klar beskjed om at alt etter klokka 06.00 var for dagtid å regne, så han var i sin fulle rett til å herje rundt som han ville i sitt eget hus.

Så da har jeg bare innfunnet meg med det. Naboen min er en hamrer. Og en slamrer. Og jeg er en zombie. Helt til jeg bare helt plutselig fikk litt nok. Og bestemte meg for å la ham smake sin egen medisin. For om det virkelig er sånn at alt etter klokka 06.00 regnes som dagtid, så gjelder det vel om jeg hamrer litt også? Selv om jeg ser det er mørkt hos naboen og konkluderer med at han fremdeles sover?

I dag bestemte jeg meg for å prøve teorien min. Jeg hadde fri i natt, men sto opp klokka kvart på seks på pur faen, etter bare to timers søvn. Jeg fant frem hammer og spiker. Fordi det plutselig var veldig viktig å få festet de to plankene på verandaen som løsnet i en vårstorm her for noen uker siden. Vel, strengt tatt fantes det ikke en eneste løs planke der ute, men det vet jo ikke han som bor på den andre siden av gjerdet. Jeg liker å kalle det en hvit løgn. Kanskje litt grå. Men pyttsann.

Nøyaktig tre minutter over klokka 06.00 står jeg på verandaen og hamrer av hjertens lyst. Jeg hamret som jeg aldri hadde hamret før, og slo inn en spiker her og der hvor det virket som om lyden ga mest mulig ekko. Nøyaktig tolv minutter over klokken 06.00 blir lysene i naboleiligheten slått på, og naboens trøtte fjes viser seg i verandaåpningen. Jeg smiler mitt bredeste smil og lirer av meg min aller hyggeligste “god morgen”.

Snedig nok så ser det ikke ut til at naboen har en like god morgen som meg der han lirer av seg en sur;
-”Jaså, tidlig på’n i dag?”

Jeg kikker på klokka og påpeker at;
-”Neida, det er jo alt langt på dag. Flere minutter over klokka 06.00 faktisk”

Om man skal dømme ut fra lyden av den slamrende verandadøra bak ham så vil jeg tro at han tok hintet. Men jeg tror vel egentlig ikke at det vil gi meg flere timer søvn fremover. Men det smakte barnslig godt allikevel.

Aah, I love the smell of sweet revenge in the morning..!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende