Er det en veloverveid avgjørelse å gi et barn et kjæledyr i gave?

Er foreldre som går til anskaffelse av en levende gave bevisst ansvaret i å anskaffe et kjæledyr og inkludere dette i familien, eller er det bare en lettvint måte å bevare julefreden på, fordi barna aldri noensinne har ønsket seg noe så mye i hele verden, og i hvert fall aldri, kors på halsen, æresord, kommer til å ønske seg noe så mye noen gang igjen?

Luna, 2 måneder gammel

Det lille nøstet man koste med i romjulen, som barna lovte å passe på for alltid og alltid, vil naturlig nok vokse seg ikke fullt så søt lenger, og kanskje langt ifra like liten, bare i løpet av noen få uker. Dessverre dabber også barnas interesse gjerne av i takt med kjæledyrets overgang til ikke-fullt-så-liten-og-søt-lenger.

Luna, 5 måneder.

Etterhvert vil alt ansvar falle på de voksne i familien. Helt plutselig sitter man der med et familiemedlem man kanskje ikke har særlig interesse for, eller lyst til å ta seg av. Hvem tenkte på at hverdagen igjen ville komme med skole og jobb, fotballtreninger og lekser? Hvem kunne vite at et kjæledyr krevde så mye tid? Alt dette, alle disse kjedelige hverdagsrutinene, fordi man i et øyeblikks svakhet, på ren impuls, bare ville oppfylle barnets juleønske.

Leke nå?

Et kjæledyr trenger oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg 365 dager i året. Også når sommeren står for tur og drømmeferien til varmere strøk er bestilt. Dessverre er det flere og flere dyr som bare blir dumpet og forlatt av familien når feriedagene kommer. Enten av ren uvitenhet, fordi en katt er jo så selvstendig at den klarer seg selv i noen uker, sant? Eller fordi man rett og slett har glemt at kjæledyret trenger pass. Og avreisedagen nærmer seg. Og det er fullt på kennelen. Oops!

Hodet i sanden... eller snøen.

Kjæledyr i dag er blitt bruk og kast. Det er hjerterått! Man kan ikke stikke hodet i sanden og tro at problemet er løst om man etterlater kjæledyret hjemme alene med en åpen fórsekk og en skål med vann. Man må sørge for at noen kan se til kjæledyret mens man er borte. Har man ikke familie eller venner som kan ta ansvaret bestiller man kennelplass.
God tid i forveien!

S6302992

Har man derimot både tid, lyst og mulighet til å ta vare på et kjæledyr, og man på forhånd vet hva slags ansvar man går til anskaffelse av, både i gode og i mindre gode dager, i ferier og på helligdager, hvis hele familien er innstilt på at dette er et familiemedlem man skal ha i opptil 15-20 år fremover, da kan man vurdere å oppfylle barnas juleønsker.

S6302996

Barn har godt av å vokse opp med et kjæledyr. Å lære ansvar. Å lære hva det vil si å ta vare på noen. På noen som er fullstendig avhengige av oss. Men et barn skal aldri, under noen omstendigheter, ha det hele og fulle ansvaret alene. Men med alle forutsetninger lagt til rette, med en ansvarlig voksen som tar hovedansvaret, som skjønner at ungene sannsynligvis er lei av hverdagsrutinene allerede når februar kommer, da finnes det neppe bedre julegave. Enn en bestevenn.

S6303017

Men husk:
en levende gave er ikke en gave man har lov til å gå lei av!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende